Blikk på KIL

Økonomi og langsiktig planlegging.
Stikkord som har gått igjen i KIL-sammenheng det siste året.
Akkurat nå føles det som det er stille før stormen.
Blir Tom Nordlie trener i 2012, eller velger styret å satse på et billigere alternativ?

Det som er på det rene er at klubben sårt trenger kapital. Denne gangen er det ikke for å overleve, men for å ha midler til å skape en solid, sportslig satsing.
Spørsmålet har jeg stilt flere ganger: Er det vilje blant investorer, sponsorer og mannen i gata til å betale det det koster å ha et lag som kjemper på øvre halvdel av 1.divisjonstabellen, og som av og til kan være med å kjempe mot de beste lagene i Norge?

Foreløpig er det lite som tyder på det. Investorene har etter det jeg har fått vite vært alt annet enn investorer i 2011.
Jeg har heller ikke fått noen signaler som tyder på at sponsorene står i kø på telefonen til markedssjef Lars Erik Bratli for å heve sponsorbeløpet.
Noen supportere har tatt til orde for en ny innsamlingsaksjon for å få på plass de kronene som er nødvendig for å beholde Tom i KIL, men generelt er det en avventende holdning.

Hva kan KIL gjøre for å både være mer uavhengig og samtidig ha større kontroll på inntektene?
Jeg tillater meg å komme med det jeg mener er noen konstruktive forslag.

1. Tilskuertallene på Gjemselund har vært godt under det jeg trodde det ville være i høst. Selv om KIL var det desidert beste laget i 1.divisjon etter 1. september, var det bare “menigheten” på rundt 1000 mennesker som møtte opp på kamp.
Mitt forslag er at klubben senker prisene på sesongkort betydelig. Selvsagt vil det bety at KIL får inn mindre penger per kort, men jeg tror langt flere vil sikre seg et sesongkort i vinter hvis prisen er vesentlig lavere enn i dag.
Jeg vil dra parallellene til utlandet, og spesielt England, der salg av sesongkort er særdeles viktig for klubbene. Prisen på et sesongkort er som regel rundt halvparten av hva det ville kostet og kjøpe billetter til hver eneste kamp.
Men det viktige for klubben er større forutsigbarhet med tanke på tilskuertallet. I tillegg får klubben inn penger i en periode der det ikke spilles seriekamper.

2. Det er på tide å innføre familiepakker på tribunen mot rv 2 som virkelig er billige. Jeg har ingen problemer med å se at det vil være dyrt for en familie på fire å gå på Gjemselund annenhver søndag, og tilbudet KIL gir i dag er 5000 kroner for et sesongkort for to barn og to voksne. Men familier er sjelden i en sånn situasjon at dette tilbudet er spesielt interessant fordi det av og til krasjer med andre aktiviteter. Får du inn en familie til halv pris av “vanlig” billettpris, er jeg sikker på at flere benytter seg av sjansen. Og har du med barna på fotbalkamp, veit alle at det også går noen kroner til både det ene og det andre i løpet av to-tre timer på Gjemselund.

3. Jeg er så heldig å ha endel kompiser som i likhet med meg er litt mer enn middels interessert i fotball. Noen innspill lar jeg bli med det. Andre er så gode at jeg synes de er verdt å dra fram.
Ett av dem er følgende:
KIL kan innføre en helt annen medlemsprofil enn det de har i dag. Tegner du medlemsskap, forplikter du deg samtidig til å betale inn en viss sum til klubben hver eneste måned.
Skremmende?
Si at dette koster deg 100 kroner i måneden som blir trukket på autogiro. Hvor godt merker du egentlig at den hundrelappen blir borte?
Jeg tror du hadde brukt dem på en ekstra halvliter på byen eller en potegullpose og en Cola på bensinstasjonen.
Til gjengjeld tilbyr KIL deg billigere sesongkort eller enkeltbilletter på kamper.
Og:
Klubben går ut til både nåværende samarbeidspartnere og andre butikker i byen og ber om et samarbeid. Et samarbeid som betyr at KIL anbefaler sine medlemmer å handle i disse butikkene, mot at butikken tilbyr rabatter på varene de selger.

For meg ser det ut som en vinn-vinn-situasjon for alle parter.
Hvis 500 tegner et medlemsskap i KIL, vil det si at klubben får inn 50.000 kroner i måneden – eller 600.000 i året. Jeg tror det er forsiktig anslag, men uansett er det gode penger for en klubb med et budsjett på 14 millioner.
For medlemmene vil jeg tro det er mye lettere å betale inn en hundrelapp i måneden til klubben de støtter, enn å måtte bidra med en tusenlapp i innsamlingsaksjoner hver høst. Samtidig får de billigere billetter på kampene, og muligheten til å bruke medlemsskapet til å spare penger i butikker i nærområdet.
Og butikkene er vel interessert i å tjene penger? En bevisstgjøring av hvilke butikker som er med i samarbeidet tror jeg vil gjøre at medlemmene blir mer bevisste på hvor de handler. Og da skal ingen fortelle meg at det totalt sett ikke vil gi mer penger i kassa til næringslivet også.

Jeg har skrevet det tidligere: Å satse på noen annen enn Tom Nordlie nå vil gjøre at klubben – igjen – må starte på nytt.
Men viktigst av alt er å ha en stabil økonomi der klubben står på egne bein.
Tanken min er at disse tre forslagene faktisk kan gjøre at KIL har en mer forutsigbar økonomi enn tilfellet er i dag.
Det redder ikke budsjettet, men det er et forsøk på å vise at klubben kan gjøre mye selv for å sikre en stabil drift.

Da er det også mulig å tenke langsiktig.